Designfilosofien bak Tesla soltaksolskjermer sentrerer først og fremst om *fysisk blokkering av termisk stråling*, i stedet for bare å hindre lys. Deres kjernemål er å utnytte det synergistiske samspillet mellom materialer og strukturell design for å minimere inntrengning av solstråling -spesielt nær-infrarøde stråler- inn i kabinen, og dermed senke interiørtemperaturen, forbedre passasjerkomforten og redusere belastningen på klimaanlegget.
Passiv termisk styring: Krever ingen elektrisk kraft; baserer seg utelukkende på de iboende optiske og termiske egenskapene til materialet for å gi termisk isolasjon-som sikrer sikkerhet, luktfri og motstand mot aldring.
Balanse mellom estetikk og funksjonalitet: Har en matt, frostet finish for å forhindre gjenskinn og minimere forstyrrelser under kjøringen; når den er trukket inn, er den så tynn som et A4-ark eller et kredittkort, og gir førerens synsfelt og takmonterte-sensorer fullstendig uhindret.
Materialer med høy-reflektans: Ved å bruke et komposittlag av aluminiumsfolie eller en flerlags beleggstruktur, oppnår disse materialene en reflektans på over 85 % for nær-infrarød stråling innenfor bølgelengdeområdet 780–2500 nm, og "skyver" effektivt varme tilbake utenfor kjøretøyet.
Lav transmittans og lav emissivitet: Solskjermen har vanligvis en synlig lystransmittans på mindre enn eller lik 5 %, mens baksiden er belagt med et lag med lav -emissivitet for å forhindre sekundær termisk stråling fra å komme inn i kjøretøyets kabin.
